“Er enhet blant kristne mulig?

17. september 2011

Ja, så absolut er enhed blandt kristne mulig! Enhed i troen på vor Herre og Frelser!

Hvoraf kommer da den uenighed, som har opsplittet kristenheden i så mange grupperinger og kirker? Ja, selv Jakob spørger ’Hvoraf kommer kampe og hvoraf stridigheder iblandt jer?’ og han svarer selv: ’mon ikke fra de lyster, som kriges i jeres lemmer?’

Så kan vi jo spørge hvad det er for lyster der fører til at enigheden er fraværende blandt mange kristne. Og svaret er ganske enkelt: det er de lyster der fører til at det faldne menneske gerne vil være noget, gælde for noget, tilegne sig ære, ros og ærværdighed blandt mennesker.

Når vi ser lidt på kirkehistorien bliver dette tydeligt. Utallige gange er der fremstået mænd, som har hævdet at ’Gud har talt til mig!’, ’Jeg så i et syn…’, ’Jeg har fået en åbenbaring…’ o.s.v. Og så har det ført til dannelse af nye menigheder, trossamfund og kongregationer. I nyere tid kan nævnes f.eks. adventister, mormoner, Jehovas Vidner o.s.v.

Blandt sådanne kirker/menigheder hører bevægelsen ’Smiths Venner’ alias ’Den kristne Menighed’ alias ’Brunstad Christian Church’. Bevægelsen opstod blandt Johan O. Smiths tilhængere omkring Smiths ’åbenbaring’ som i bevægelsen kaldes ’Kristus åbenbaret i kød’.

I begyndelsen var bevægelsen ikke specielt sekterisk, men hentede inspiration fortrinsvis i mystikken, kvietismen (Fenelon, Molinos, madam Guyon m. fl.), den tidlige pinsebevægelse og ved de såkaldte Keswick-stævner (Jessie Penn Lewis, Andrew Murrey m. fl.). Hen imod midten af 1900-tallet udviklede bevægelsen sig imidlertid mere og mere i sekterisk retning og i dag er bevægelsen nærmest hermetisk lukket m.h.t. kontakt til andre trossamfund. Dette ytrer sig ved at andre kristne end bevægelsens egne tilhængere internt i bevægelsen betegnes som skøgekristne, den religiøse masse, antikristelige o. lign.

Når bevægelsen derfor i dag på deres officielle hjemmeside har en såkaldt opbyggelig tekst som den, der er linket til i begyndelsen af dette indlæg om enhed blandt kristne, er det et frastødende hykleri. Bevægelsen er stærkt sekterisk!

Posted by kestrels
Filed in Horze, Kristendom

Leave a Comment »

Citater af J. O. Smith:

”Det er som om Guds rike skulle bestå av penger, mange penger, av hus, store hus. Tror Guds rike var mer tjent med, at det hele gikk overstyr igjen…” (JOS)

“Overalt hvor en stor og vesentlig del av arbeidet består i pengetiggeri, kan du være forvisset om at det står en Laodikea engel (predikant) bakom. Han sier seg alltid å være rik og mett, men ak, hvor jammerlig, ussel, fattig, blind og naken han er.” (JOS)

“Paulus sier om seg selv: For meg tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 1. Kor. 4, 9. Sammenlign nå ham med menighetens engel i Laodikea, med ham som hadde overflod og fattes intet, velnært, blind og ussel og ynkelig. Men på en måte var han ikke blind, ikke udugelig: Han var dyktig til å presse penger ut av menigheten. Og dessverre, han har mange etterfølgere av i dag: Tykke, velnærte, blinde og nakne, men som selv sier seg å være rike og mette og å ha i overflod.“ (JOS)

Ettersom tiden går, får jeg mer og mer klarhet over at man ikke skal true sannheten på folk, for Guds Ånd gjør det ikke. (JOS)

“Man lager forretning på vekkelsen, tjener penger på den, idet man skriver inn i partier og skattlegger brødrene. Hermed oppstår det fiendskap mot de venner som ikke vil la seg innrullere i deres parti, og så har Satan spillet gående. Han er kommet for å splitte, ødelegge og slå i hjel.” (JOS)

“Man kommer ikke til gudfryktighetens hemmeligheter i forbindelse med misgjerninger. Når man tilber avguder på høydene, gjør forskjell på folk, driver partivesen og pengetiggeri, motarbeider mennesker som er mer gudfryktige enn de selv, støter dem ut av sine synagoger og setter seg selv på tingstedet, da må man ikke undre seg over at sannheten snubler.” (JOS)

“Et pengepress over menigheten virker stikk motsatt sin hensikt. Man får motbydelighet for å gi noe, det man helst ville ha gjort frivillig og med glede.“ (JOS)

“Paulus var ett à to år på hvert sted, og fikk i denne tid sammen en flokk hvor han senere lot innsette eldste osv. Ikke slike ærgjerrige tyranner som vil herske over hjorden, men slike som til enhver tid kan si: etterfølg meg som jeg etterfølger Kristus.” (JOS)

“Menigheten skal betjenes, man skal ikke herske over den. Vennene skal føle seg fri for alt trykk og alt krav. Gudsfrykten skal være frivillig, derfor skal de formanes og tilskyndes som frivillige vesener og ikke trues som treller og slaver.” (JOS)

“Heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden. Tenk så slette egenskaper som å ville herske over hjorden ligger selv i kjødet hos de eldste brødre. Disse tilbøyeligheter må vi ved Guds lys, nåde og kraft trykke under fot, så vi ved eget eksempel blir et mønster for hvorledes alt skal være.” (JOS)

“Personlig vil jeg få si: Legg ned herskerstaven og rettled heller med hyrdestaven. Skal denne siste benyttes til slag, da er det mot ulven og ikke mot fårene. Salig er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. Husk det!!! Og rett deg etter det!!!” (JOS)

”Jeg tror enhver vil gjøre rett i å prøve tiggeriet til Guds sak. Det går an å be for syke i deres egne hjem uten å tigge penger til store bygninger, hvor man skal be for dem. Det går an å undervise disiplene uten tusenvis av kroner til store læreranstalter. For den Hellige Ånd skal veilede oss til hele sannheten uten penger og uten betaling. Sann kristendom er meget billig.” (JOS)

“Men skal kristendommen gå igjennom menneskehender, da blir den både dyr og upålitelig. Her kan vi atter lære av “Mesteren”. Han trengte kun så litt av alle ting. Han var selv den tjenende og den som lærte fra seg. Alt gratis. Derfor, når man i Guds navn driver pengetiggeri til Guds sak, da føles det usmakelig. Judas hadde tilsynelatende et stort hjerte for de fattige. Men når det kom til virkeligheten, så var det seg selv han hadde omsorg for. Han var nemlig en tyv og bar pungen. Når veltalende mennesker i Guds navn maler av hvor såre nødvendig det er å få inn penger til dette og hint formål, og at Gud elsker en glad giver, da kan nok godtroende og enfoldige mennesker gripe dypt i pungen. Men om de så virkelig har gitt noe til Guds sak, det er et helt annet spørsmål. Kanskje dro en Judas eller en falsk profet av gårde med pengene.” (JOS)

“Så vidt jeg kan skjønne driver lederne atskillig pengespekulasjon i alt dette virvar. Sender Gud en vekkelse, så tilegner et enkelt parti seg vekkelsen som sin. Om denne vekkelse hopper og danser man som Israel om gullkalven — lenge etter vekkelsens opphør. Det skrives og tales og agiteres, og beviset på at nettopp vårt parti er det rette, som Gud vedkjenner seg, er dette at vekkelsen kom til oss og er vår. På denne vekkelse kan man så lage menigheter og tjene penger.” (JOS)

“Ja det preker sådan, at enhver må få den oppfatning, at sann gudsfrykt er et pengespørsmål. Jo, jeg takker! La oss få det gamle menneske på korset, så blir vi også fritatt for dets himling med øynene, pengetiggeriet og hele uvesenet. Det var det gamle menneske som forfulgte profetene og slo dem i hjel, ja det korsfestet av avind endog herlighetens Herre. Det var det gamle menneske som sa: Så snart pengene på kistebunnen klinger, da sjelen utav skjærsilden springer. Den samme ånd behersker det gamle menneske i dag, kun har det valgt andre metoder for pengeinnsamlingene.” (JOS)

”Og alt dreier seg om penger, penger og atter penger. Selvfølgelig til Guds sak.” (JOS)

”Men partier, innskrivning med penn og blekk, sorg for næring, tiggeri osv., det hører med til deres religion. Og for at dette skal trives, så advarer man mot gudfryktige mennesker, hvis de ikke tilhører deres sekt og legger penger i deres boks. Herav fremgår med all tydelighet at forretning er mer i deres øyne enn sann gudsfrykt.” (JOS)

”Store hus, mange penger, mange folk, fete kall osv. Her kan man vente og finne Satan i en lysets engels skikkelse.” (JOS)

Kestrels Weblog